Norsk ungdom snakker mer om politikk og samfunnsspørsmål enn før, men de kan mindre om demokrati og medborgerskap enn tidligere, viser International Civic and Citizenship, Education study 2022, kalt Demokratiundersøkelsen.
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun er bekymret for utviklingen. Selv om norsk ungdom fortsatt ligger på topp når det gjelde tillit til politiske institusjoner, hverandre og media, er den synkende ifølge Demokratiundersøkelsen.
Folkeakademiet og Voksenopplæringsforbundets kjernevirksomhet er formidling av kunnskap og kultur, og å formidle det i en demokratisk sammenheng. Vi spurte oss selv; hvordan snakker vi egentlig med ungdom om demokratiet? Sterke elementer i fortellingen om det norske demokratiet er 1814 og grunnloven, 2. verdenskrigen og okkupasjonen, konstitusjonen og styreformen. Vår historie og hendingene er skjellsettende for Norge som demokratisk nasjon. Men hvor relevant er det for unge folks opplevelse av demokratiets funksjon i vår tid og i deres framtid?
Hvordan snakker vi med ungdom om demokratiet? Kan vi sammen med ungdommen utvikle en metode for kunnskap om demokratiet som oppleves relevant for dem?
Folkeakademiet Viken søkte Sparebankstiftelsen DNB om midler til å utvikle ideen, og Voksenopplæringsforbundet ble med som partner. Sparebankstiftelsen DNB likte ideen og innvilget søknaden.
Første fase er gjennomført sammen med en referansegruppe fra frivillige organisasjoner og ungdommer. Det vil si mange treff med samtaler om demokratiet; definisjon, trusler, betydning og form. Tre ungdommer med bakgrunn fra videregående skole, universitet og høgskole, ble med i prosjektgruppen som representanter for de unge, og som demokratiambassadører.
I tett samarbeid med ungdommen, planla vi et valgarrangement. Vi inviterte unge politikere med roller i partienes ungdomspartier, og ungdom som deltakere.
Det krevde kanaler som tiktok, facebook, spissa plakater med ungdommens metode og språk, det krevde også god mat og snaks. Og ungdommene kom, og de var ivrige og engasjerte i å delta i diskusjoner og reise spørsmål. Opplegget rettet seg mot stortingsvalget noen dager senere.
Hele arrangementet ble ledet av ungdommene i prosjektgruppa. De laget et valgspill der deltakerne skulle bygge sitt drømmesamfunn.
Oppgaven var å prioritere innenfor aktuelle områder. Det gjorde de i grupper Foto slik at de også måtte samarbeide om valgene. Noen ønsket seg andre/flere kategorier. Det var en viktig del av prosessen. Etterpå diskuterte de valgene med de unge politikerne. Valgene de hadde gjort ble vist på skjerm og begrunnet av gruppen. Det ble en respektfull, åpen og spennende diskusjon om hva som er mulig, hva er ikke mulig, hva koster og ikke minst, en grobunn for nye tanker og forståelse. Politikerne ønsket seg flere slike møter.
All ære til ungdommene, våre demokrati-ambassadører, som hadde gode ideer for formidling og metode, og var inkluderende og respektfulle ledere av arrangementet.
Prosjektet har en ramme på to år. I løpet av perioden skal prosjektet utvikle en metode som kan brukes i samtaler med ungdom om hva et demokrati er, hva er et rettferdig demokrati, og hvorfor skal vi jobbe for å beholde det?
Arrangementet i forkant av stortingsvalget var en god start, den ga ideer og nye tanker. Vi vil bygge metoden med utgangspunkt i folkeopplysningens merkevare, studieringen. Studieringens metodikk handler om dialog, respekt, lytting, inkludering og anerkjennelse, i seg selv en demokratisk metode. I vår «studiering» skal metodikken bygge opp under kunnskap om og holdning til demokratiet, den skal gjøre ungdommene trygge og åpne om hva slags samfunn de ønsker seg og hvilke prioriteringer som er nødvendig for å få til et demokrati for alle. Ett viktig verktøy for samtalen er demokratispillet som ble benyttet under valgarrangementet. Men det skal revideres for å tilpasses en annen sammenheng.
Ungdommen, ambassadørene, vil få kunnskap og trening i å lede slike samtaler.
Hvem skal så delta i samtalene? Prosjektet vil kontakte organisasjoner som har ungdom i sitt nettverk, skoler, ungdomsklubber, og det vil åpent invitere ungdom til å delta. Hensikten er å samtale med tre/fire forskjellige samtalegrupper som skal bidra til en relevant bruk av språk, historikk, metode, fakta, og realisme i Kunnskap for demokratiet.
Målet for prosjektet er å utvikle et metodehefte for formidling av kunnskap om demokratiet. Målgruppe for formidlingen av heftet er organisasjoner, skoler, ungdomsklubber, seminarer og ellers der det måtte være interesse.
Prosjektet er ca halvveis i sin tilmålte tid. Det endelige målet kan ikke nås uten et godt samarbeid med ungdommer som kan bidra til retning, ideer og kontakt med andre unge. Det har vi god erfaring med så langt. Prosjektet er avhengig av den kontakten ungdommene har med sin egen gruppe, ikke minst gjelder det kommunikasjon, hva som er viktig og ikke viktig og hvilke mediekanaler som benyttes. Våre demokratiambassadørers vilje til å bidra er avgjørende for å lykkes med dette spennende prosjektet. Det er arbeidskrevende å nå fram til ungdom, de har en annen rytme, de vektlegger andre ting. De er i sin verden. Samarbeidet med dem er uansett både lærerikt og morsomt. Folkeakademiet og Voksenopplæringsforbundet bidrar med sin kunnskap og erfaring, ungdommen med kreativitet, og med kunnskapen om sin generasjon og dens behov.
Aktive over hele landet
Kultur, kunnskap og fellesskap
Deltatt på våre aktiviteter
Tilført lokalsamfunn i Norge
Stortingets vedtak om full og regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten er en historisk seier som gir lokallag trygghet til å planlegge og satse på aktivitet.
Folkeakademiets landsmøte 2026 avholdes 5.–7. juni på Bårdshaug Herregård i Orkdal, Trøndelag. Dette er organisasjonens øverste myndighet, hvor vi samles for beslutninger, inspirasjon og fellesskap.
Som medlem, frivillig eller lokallagsstarter støtter du lokal kultur og aktivitet der du bor. Medlemskontingenten går direkte til ditt lokallag og bidrar til kultur, kunnskap og fellesskap i nærmiljøet.
Samtidig kan du få rimeligere tilgang til konserter, foredrag og andre kulturarrangementer.
